Spillet du har ventet på

Dessverre kommer «Duke Nukem Forever» altfor, altfor sent til festen.

Skytespillet «Duke Nukem Forever» er blant tidenes mest omtalte, og det er ikke fordi det er bra eller lovende. Nei, spillet er mest kjent for å ha vært under utvikling i smått utrolige 15 år. Under de 15 årene har prosjektet blant annet vært døden nær ihvertfall en gang, da den opprinnelige utvikleren 3DRealms gikk konkurs i 2010, og gjennomgått flere forandringer enn noen antakeligvis har oversikt over.

Sitter fast i 2007

Dessverre, lite overraskende vil nok enkelte si, har ikke «Duke Nukem Forever» vært verdt ventetiden. Spillet er på ingen måte dårlig, men hører hjemme midt på treet og gir inntrykk av at utviklingen stoppet opp i 2007. Jeg har på følelsen at Gearbox, som i fjor fikk ansvaret for å få ferdig spillet, bare har hatt tid til å lappe sammen det 3DRealms hadde gjort ferdig.

Det vi får servert er gammeldags grafikk, brett som ikke en gang prøver å skjule at den eneste veien er rett frem, en haug partier hvor du må drepe X antall fiender for å komme videre, og bosser som ikke krever mer enn at du peprer dem med raketter. Etter å ha spilt for eksempel «Half-Life 2», som pakker sin lineære struktur inn på en fantastisk elegant og nyskapende måte, er «Duke Nukem Forever» som å ta flere skritt tilbake i tid.

Noe bra også

Jeg endte opp med å sitte der og skyte monstre uten å ha det verken spesielt gøy eller kjedelig. Takket være at brettene er designet ganske likt og at spillet sjelden skifter rytme, tok det heller ikke så lang tid før jeg ble mett og gikk over til noe annet. Øktene ble med andre ord korte.

Riktignok bør jeg kanskje ikke si følgende, men jeg skulle virkelig ønske at Gearbox hadde fått litt mer tid. Spillet glimter nemlig av og til til og viser at det kunne blitt veldig bra. På tross av at den er litt teit er humoren herlig harry og liksom-macho, Duke er en voldsom fyr med sans for blod og damer, omgivelsene er varierte, underholdende og veldig annerledes enn det vi er vant til, og enkelte partier er helt utmerket. Spesielt de hvor man kjører bil er kjempemorsomme.

Lange lastetider

I tillegg til en overraskende lang enspillerdel, jeg brukte rundt åtte timer, huser også «Duke Nukem Forever» en flerspillerdel. Uheldigvis er ikke denne særlig bra, modusene er tamme og jeg slet blant annet med hakking og at våpnene var unøyaktige. Et annet minus er for øvrig lastetidene i spillet, i hvert fall på Xbox 360 er de altfor lange (rundt 30 sekunder). Kombinert med at en del brett er ganske små og at du tidvis dør ofte, gjør det så altfor mye tid kommer til å gå med til å stirre på lasteskjermen.

Hvis du er nysgjerrig på hva de 15 årene med utvikling har blitt brukt til, er «Duke Nukem Forever» verdt en titt. Det er ikke dårlig, bare høyst middelmådig. Er du derimot på jakt etter et godt skytespill, er det bare å holde seg langt unna.

Pluss: Humoren er herlig harry og uhøytidelig, Duke er fortsatt en ganske voldsom fyr, varierte og annerledes omgivelser, enkelte partier er kjempebra.

Minus: Sitter fast i 2007 og føles av den grunn veldig gammeldags, tam grafikk, lange lastetider, dårlig flerspiller.

Terningkast: 3